Timeless Tattoo

Pilestredet 53E
0350 Oslo

post@timelesstattoo.no

+47 95 07 21 38

  • Man – Fre: 11.00 – 18.00
  • Lørdag: 11.00 – 17.00
  • Søndag: Stengt

Tatoveringens historie

Tatoveringens utspring

Det er usikkert akkurat hvor lenge det har være vanlig for mennesker å tatovere seg, men de holdepunktene man har viser oss at dette er en urgammel praksis. Man finner direkte bevis på tatoveringer så langt tilbake som 6000 år, men det er mye som tyder på at praksisen er mye eldre enn dette.

Basert på verktøy som man har funnet antas det at tatoveringer allerede var vanlig i istiden mellom 50 000 og 10 000 år siden. Så langt er det eldste funnet av vel bevart tatovert hud funnet på Ismannen Ötzi, som levde for over 5000 år siden, og ble bevart i isen helt til han ble oppdaget i Alpene i 1991.

Ötzi tattoo

Hvorfor tatoverte folk seg

Ismannen Ötzi er faktisk ikke antatt å ha fått tatoveringene sine av dekorative årsaker. På grunn av plasseringen av tatoveringene har forskerne konkludert med at han mest sannsynlig har fått tatoveringene av terapautiske årsaker, kanskje som en slags tidlig versjon av akupunktur.

I Egypt var tatovering vanlig blant kvinner. Tatoveringer ble sett på som erotiske og dekorative, men de hadde også en annen funksjon. De ble nemlig, i likhet med i Ismannen Ötzi sitt tilfelle, også brukt av medisinske grunner. Tatoveringer ble sett på som noe som kunne øke fruktbarheten, og det ble også antatt at tatoveringer kunne helbrede infeksjoner i livmoren. Senere ble også tatoveringer populære blant menn i Egypt. Nubiske menn er antatt å ha startet med tatoveringer rundt år 400 f.kr.

I Kina virker det som tatoveringer ofte var for “bad boys”. Mange kriminelle tatoverte seg, og i tillegg hendte det at kriminelle ble tatoverte i ansiktet for å advare andre. Men det er ikke sikkert at det alltid var slik. Det finnes nemlig også historier som forteller om folkehelter som var dekorert av tatoveringer. 

Selve ordet tatovering er antatt å ha sitt utspring fra Samoa der tatoveringer er kalt “tatau”. Tatoveringer har vært en viktig del av kulturen på Samoa i over to tusen år. Tradisjonelle tatoveringer på Samoa blir utført for hånd, og hverken prosessen eller motivene har forandret seg nevneverdig gjennom tidene. På Samoa er tatoverings-seremonier en måte å feire på når en ny høvding blir utnevnt. Seremoniene er også veldig smertefulle, og tatoveringene er derfor også et tegn på utholdenhet og smertetoleranse. For de som ikke orket å gjennomgå prosessen var den uferdige tatoveringen et tegn på svakhet og skam.

Rundt middelhavet, blant annet i de greske, romerske og persiske kulturene ble tatoveringer brukt som en slags straff eller som et merke for skam. For eksempel ble kriminelle og slaver ofte tatovert. Det samme gjaldt krigsfanger. Gladiatorer og kristne tvangsarbeidere ble også i en periode tatovert som et tegn på at de var offentlig eiendom. 

For romerne var ikke tatoveringer utelukkende et merke for skam. Det ble nemlig også vanlig for soldater og våpensmeder å tatovere seg. Dette kom kanskje av at mange av folkeslagene som de romerske legionene kom i kontakt med bar tatoveringer som et tegn på stolthet. Dette gjaldt blant annet trakerne, skyterne, dakerne, gallerne, pikterne, kelterne og britene som alle viste frem sine tatoveringer med stor stolthet. En del av disse folkeslagene ble også etter hvert innlemmet i de romerske legionene, noe som helt sikkert bidro til å gjøre tatoveringer mer populært i de romerske legionene.    

På de amerikanske kontinentene tatoverte urfolkene seg ofte med spirituelle tatoveringer for å markere forandringer og viktige øyeblikk i livet. For kulturer i nord-amerika er det antatt at folk tatoverte seg av religiøse grunner, og at krigere tatoverte seg for styrke, og for å snare inn sjelene til sine fiender på slagmarken. Hos Maya kulturen er det antatt at tatoveringer rundt munnen kunne bety at personen var veldig flink til å snakke for seg.  

På 1800-tallet så man at folk så smått begynte å tatovere seg for underholdning. Noen eksempler på dette er John O’Reilly, den berømte tatoverte bokseren, og den berømte tatoverte damen Emma de Burgh, som sammen med mannen sin reiste rundt omkring i Europa og tjente til livets opphold ved å vise frem tatoveringene sine.

John O’Reilly

På 1900-tallet begynte folk å tatovere seg for en rekke forskjellige formål. Det ble først vanlig for nisjer som sjømenn og sirkusartister. En av grunnene til at sjømenn ofte tatoverte seg var faktisk at det gjorde det lettere å identifisere dem dersom de falt over bord og druknet. Sjømenn tok også tatoveringer som souvenirer fra reisen sin fra de forskjellige havnene de besøkte.

Kvinner begynte også å tatovere seg av kosmetiske grunner i denne perioden. For eksempel ble det vanligere å tatovere lip-liner og øyenbryn for å spare penger på sminke. Kvinnene holdt dette vanligvis hemmelig siden tatoveringer i denne tidsperioden generelt ble sett på som noe kriminelle og andre utskudd i samfunnet gjorde.

På siste halvdelen av 1900-tallet var tatoveringer fortsatt relativt tabubelagt, men det begynte å bli vanlig blant forskjellige subkulturer der menn viste frem sin maskulinitet ved å tatovere seg. Nye stiler med fargerike tatoveringer begynte å bli tilgjengelige slik at det ble lettere å uttrykke seg med blekk, og andre verdenskrig brakte en ny bølge av motiver for folk som ønsket å vise sin patriotisme. Krigen i Vietnam la etter hvert en demper på de patriotiske krigs-tatoveringene, og det ble mer populært å heller uttrykke sine politiske meninger gjennom varierende fredssymboler.

Rundt årtusenskiftet var tatoveringer allerede generelt tolerert i de fleste miljøer, og folk begynte i økende grad å uttrykke sine følelser, og vise sin personlighet gjennom stadig mer kreative og unike tatoveringer.

Hvordan tatoverte folk seg?

I forskjellige kulturer rundt omkring i verden ble tatoveringer utført med varierende typer redskaper, og aske ble ofte brukt som fargestoff i kombinasjon med sukkerlake, olje eller brystmelk. I Egypt brukte man tatoveringsnåler av bronse, mens man i Amerika tidlig brukte kaktusnåler for tatovering.

På Samoa blir rituelle tatoveringer den dag i dag fortsatt ofte utført med de samme redskapene, håndlaget av skilpaddeskall og svinetenner, og med den samme teknikken som har blitt overlevert fra far til sønn over de siste to tusen årene. Ellers i verden er det liten tvil om at utstyret som brukes for tatoveringer har blitt revolusjonert like mye som kulturen rundt tatoveringene.

Den elektriske tatoveringsmaskinen har tatt mer eller mindre fullstendig over, og man har sett mye utvikling siden den første versjonen av denne ble patentert av Samuel O’Reilly i 1891. Introduksjonen av den elektriske tatoveringsmaskinen er også regnet som en medvirkende årsak til den økende populariteten av tatoveringer ettersom det ble mindre smertefullt å tatovere seg med de nye maskinene.

En annen revolusjon som har skjedd når det gjelder tatoveringsutstyr er innen typene blekk som brukes. Man har nå for det meste gått bort fra de tradisjonelle sot- og mineralbaserte fargene. De nye typene blekk er basert på organiske pigmenter i kombinasjon med moderne fillere og andre bindingsstoffer og konserveringsmidler.

Revolusjonerende utvikling innen medisin og hygiene har også spilt en viktig rolle for tatoveringens popularitet. I de tidlige dager kunne tatoveringer være en risikabel affære, og det var ofte store sjanser for at man kunne få infeksjoner som til tider kunne være livstruende. Utvikling av legemidler som antibiotika, samt bedre generelle kunnskaper om desinfeksjon av utstyr og hvordan man eller kunne unngå infeksjoner har ført til at tatovering har blitt en relativt trygg praksis.

Male hands in gloves holding tattoo machine isolated on black

Tatoveringer som uttrykksform

Tradisjonelt sett har tatoveringer siden tidenes morgen i mange kulturer hatt med tilhørighet å gjøre. I vestlige kulturer har tatoveringens rolle i de siste 50 årene gått gjennom store forandringer. Tatoveringer er nå i stor grad en uttrykksform mennesker i mange deler av samfunnet bruker til å uttrykke sine følelser og vise frem sin personlighet og individualisme.  

En uttrykksform som for mange tidligere i en periode var forbundet med skam og nedverdigelse er nå på god vei til å ta gjenta sin rettmessige plass som en stolt, respektert og verdsatt kunstform.  



Ny tattovering?

Ta kontakt med oss i dag

Forespørsel